Våpen og kaliber
Sako TRG-42, 300 Norma Magnum improved (ELR riggen)
Dette er grovkaliber våpenet mitt. Den er pr nå kamret i ett villkatt kaliber med navn 300 Norma Magnum improved. Forskjellen fra standard 300NM er rettere hylsevegger (mindre taper) og brattere skulder (35 grader). Denne forskjellen øker hylsekapasiteten på improved hylsa med rundt 8 grain krutt i forhold til standard. Våpenet er først og fremst bygd for og tilpasset ELR (Extreme LongRange) skyting. Det vil si at den blir ikke tatt frem før holdene strekker seg godt utover 1000 meter. Det lengste jeg har skutt med reperterbare treff er 2275 meter.
Jeg brukte den originale TRG stokken ett par år før jeg kjøpte Cadex chassiset. Jeg hadde problemer med konsekvent rekylopptak med original stokken, noe som resulterte i mye høydespredning på lange hold. Cadex chassiset har en mere tilpasset kjernelinje i tillegg til at det er høy grad av justerbarhet. Som igjen gjør det mulig å tilpasse chassiset svært bra til skytterens preferanser.
Sako TRG-42 i Cadex dual strike chassis. Pipe kamret i 300 Norma Magnum improved
Av utstyr ellers så bruker jeg en Cadex brems. Den opplever jeg som meget bra til tyngre kaliber. Men den har vinklede porter bakover og dobbelt hørselvern er helt avgjørende. I tillegg så er det nærmest umulig for en eventuell spotter å ligge ved siden av meg under skyting..
Tofoten er en toppmontert Fortmeier. Dette med toppmontert tofot (montert over pipe) virker til å være en sånn elsk/hat greie. Jeg synes det fungerer bra. Spesielt med dette chassiset som i utgangpunktet er svært stabilt.
Kikkerten er en Schmidt & Bender PM2 5-25x56 med P4F retikkel. Ved denne typen skyting så synes jeg at ett retikkel med minst mulig dilldall i synsfelter er å foretrekke. Helst også med tynt trådkors. P4F tilfredstiller begge kravene. Ved ELR skyting så er mekanikken i kikkerten avgjørende. Den må tracke godt i tillegg til å tåle rekylen. PM2 kikkertene til S&B er svært godt utpøvd og klart det mest brukte kikkertsikte rundt i verden til militære skarpskytter aplikasjoner. Det er en annen ting som også er avgjørende i ELR sammenheng. Og det er tilt. Man må ha mye tilt på kikkerten for å nå ut. PM2'en har 26,4 mil vertikal justeringsområde. Jeg har 20moa tilt i skinna og 30moa tilt i montasjen. Altså har jeg 50moa tilt til sammen. Jeg kommer meg akkurat i 0 på 100 meter og har da hele justeringsomådet (26,4mil) tilgjengelig. Med den kula jeg bruker pr nå, så rekker det til ca 2200m i normalt nordnorsk sommervær i 600 meters høyde. Alt utover det må løses ved å bruke retikkelet. Har en misstanke om at det må investeres i en "Charlie Tarac" etterhvert. De nysgjerrige kan google...
I tillegg til 300NM imp pipen så har jeg en pipe kamret i 338 Lapua Magnum til dette våpenet. Men ved å skyte 230grs Berger hybrid kuler i rundt 940m/s så overgår ballistikken til 30 kaliber kula de beste 338 kulene uansett i normal 338 hastighet.
Jeg skal straks i gang med å teste 230grs Hornady Atip. Den har altså samme vekt som Berger kulen jeg har brukt til nå. Men BC er betraktelig høyere. Berger oppgir BC 0,717 for sin kule mens Hornady oppgir BC 0,823. Ved å benytte Bryan Litz sin custom drag curve (verifisert BC med doppler radar) i Applied Ballistics. Så vil jeg ved 2200 meter trenge 23,7 mil med Atip mot 26,0 mil med Berger. Det blir spennende å teste og jeg blir selvfølgelig til å skrive om resultatene her. Stay tuned..
Custombygg med Tikka kasse, 6,5x47L (PRS riggen)
Det her er selve arbeidsjernet mitt. Børsa har vært brukt de siste 3 årene med en pipe kamret i villkatt kaliberet 6,5GAP 4S. Dette er et kaliber som er utvklet av George Gardner hos GA precicion i USA. Det er i grunnen en 7mm rsaum som er necket ned til 6,5mm. Det er en stutt tjukk patron som gir høy hastighet og meget bra presisjon. I tillegg er den enkel å få til å gå godt. Ulempen er hylsepreppen som innebærer nedpressing, lengdefresing, halsdreiing, gløding og formskyting. Jeg har i all hovedsak brukt Berger sin 140 grains hybrid kule i kombinasjon med Hodgon H-1000 krutt. Farten har ligget på ca. 940m/s og presisjonen har vært upåklagelig.
Custom bygg med Tikka kasse i et KRG Whiskey 3 chassis. 66cm lilja pipe kamret i 6,5x47L.
I årene 2017-2019 deltok jeg på NM langhold. En årlig konkurranse som blir avholdt ved Bjoneroa i Gran kommune. Konkurransen er lagt opp med tradisjonell praktisk langhold og relativt lange hold (400-1300m). I tillegg så er dette den eneste konkurransen i Norge som tilbyr egen makkerklasse. Jeg og min gode venn John Olav har deltatt i makkerklassen som "team Ragnarok" disse tre årene. Konkurransen ble ikke arrangert i 2020, men vi håper så inderlig at de arrangerer i 2021. Å konkurere som makkepar er utrolig gøy. Vi har hatt en strategi der vi har brukt to ulike kalibre. Jeg har skutt med 6,5GAP og John Olav har skutt med 6,5x47L. Strategien har vært at jeg har skutt stagene med de lengste holdene og John Olav har skutt de kortere holdene. Når den ene skyter så spotter den andre og gir korreksjoner. Konkurransen har tradisjonelt bydd på noen stager med ukjente avstander. Man får oppgitt størrelsen på målene eller egne "mille" mål. Så må man måle/mille målene med retikkelet i kikkertsikte for så å regne ut avstanden. Her kan man enten bruke kalkulator, Millmaster eller Truemiller. Men ingen elektroniske hjelpemidler som f.eks laser avstandsmåler John Olav er særdeles rask på disse operasjonene så vi har løst disse stagene med at han har millet og jeg har skutt. Konkurransen i seg selv er en fysisk prøvelse. Den arrangeres i mars i fjellterreng. Det betyr kulde, mengder med snø og ca 2 mil trasking på truger med full oppakning.
Etter NM langhold i 2019 så fikk jeg plutselig spya på alt hylsearbeidet som 6,5GAP kaliberet byr på. Jeg fikk tak i et standard Tikka sluttstykke og fikk kamret en pipe i 6,5x47L etter flere års propaganda ifra John Olav. Og jeg må vel ærlig innrømme at 6,5x47L er blitt mitt nye hjertebarn i kaliberverden. Det er en liten patron med enormt potensiale.